Haydns store vokale mesterverk, Skapelsen, gir oss verdens tilblivelse i en dramatisk og kraftfull musikalsk ramme, alt formidlet kyndig av den «dansende» dirigenten og Haydn-spesialisten, de Vriend, og med vårt eget mektige TSO-kor som trofast følgesvenn.

Når koret først smyger seg inn, og så når kor og orkester bryter ut i «Licht!», da kjenner man at man står overfor et av de mest magiske øyeblikkene i musikkhistorien; Haydn gjentar selve skapelsesøyeblikket – «og det ble lys»!

I Skapelsen tar Haydn oss fra mørke, tomhet og kaos til lys, bølgende landskap og paradis i fantastiske tonemalerier og ypperlig formidlet av erkeenglene Rafael, Uriel og Gabriel. Oratoriet er en musikalsk godtepose av brølende løver, kvitrende fugler, rennende vann og Adam og Evas lykkelige dager i Paradis.

Jan Willem de Vriend begeistrer orkestre og publikum verden over med sitt nyskapende engasjement som legger til rette for entusiastisk formidling, spilleglede og medmusisering.

de Vriend er sjefdirigent for Wiener KammerOrchester, første gjestedirigent for Kyoto Symfoniorkester og Stuttgarter Philharmoniker og kunstnerisk partner for Bergen Filharmoniske Orkester. Han er også en mye benyttet gjestedirigent for orkestre verden over, og nå fram mot jul skal han til Stavanger og Stavanger symfoniorkester, til Nederland og Rotterdams Philharmonisch Orkest og til Japan og Gunma symfoniorkester, i tillegg til flere konserter med Wiener KammerOrchester.

Han er høyt anerkjent for sin fordypning og spesialisering i nyskapende framføringspraksiser av tidligmusikk på moderne instrument og etablerte Combattimento Consort Amsterdam i 1982, der han var spillende leder fram til 2015. Dette ensemblet bidro til at flere ukjente verk fra 1600- og 1700-tallet igjen så dagens lys.

Hans brennende engasjement for klassisk musikk og for å gjøre den tilgjengelig for et bredere publikum har resultert i flere tv-serier og opptredener i ulike musikkprogram, og i 2012 mottok han NPO Radio 4s pris for sitt fremme av klassisk musikk.

Lina Johnsons uttrykksfulle sopran er karakterisert som klar og vakker, og hun er kjent for sin uvanlige stemmeprakt.

Kommende oppdrag er Mozarts Requiem med Oslofilharmonien under ledelse av Simon Halsey og Johannespasjonen med Copenhagen Phil og Christoph Gedschold.

Johnsons debut var i rollen som Najade i Ariadne fra Naxos ved Det Kongelige Teater i København i 2009 og hun har senere gjort flere roller der, som Musetta i La bohème, Despina i Così fan tutte og Genovieffa i Søster Angelica. Hun er også mye benyttet på Den norske opera & ballett og har der nylig gjort roller som Violetta Valéry i La Traviata, Komtesse Stasi i Czardasfyrstinnen og Evrydike i Orfeus i underverdenen. Sist vi så henne, begeistret hun publikum stort på Operagalla med TSO i fjor høst, og i La bohème i 2024.

Johnson mottok Tom Wilhelmsens Opera- og ballettpris i 2023. Hun er utdannet ved Norges musikkhøgskole, Det Kongelige Danske Musikkonservatorium og Operaakademiet i København.

Maximilian Schmitt er betegnet som en klangfull heltetenor med en stemme av skinnende gull.

Tyske Schmitt kommer rett fra tittelrollen i Lohengrin ved Staatsoper Hannover og skal tibake dit og så videre til Siegmund i en konsertant oppsetning av Valkyrien med Sinfonieorchester Wuppertal og dirigent Patrick Hahn og til Mozarts Requiem med Orchestre Philharmonique de Monte-Carlo under ledelse av Kazuki Yamada.

Han vekket internasjonal oppmerksomhet med sin tolkning av Tamino i Tryllefløyten ved Nationale Opera & Ballet i Amsterdam i 2012 og siden har engasjementene tatt ham til Opéra du Rhin, Wiener Staasoper, La Scala, Aalto Theater Essen og Théâtre des Champs-Élysées. Han er en allsidig sanger og også en mye benyttet konsertsanger. Han har gjestet Cleveland Orchestra, Het Concertgebouw, Wienersymfonikerne, BBC Symphony Orchestra.

Schmitt er utdannet ved Universität der Künste Berlin under prof. Anke Egger. Han fikk plass i Opernstudio ved Bayerischen Staatsoper og ble etterpå ansatt i sangerensemblet ved Nationaltheater Mannheim.

Thomas Oliemans har gjort seg bemerket med sin intuitive scenetilstedeværelse, særlig i sin paraderolle, Papageno i Tryllefløyten.

Nederlandske Oliemans har et hektisk program og skal rett videre til Oxford International Song Festival, og til Amsterdam og Utrecht med recitals, før ferden går til Groningen og Mahlers åttende.

Oliemans har hatt engasjement ved anerkjente operahus som Royal Opera House Covent Garden, Staatsoper Berlin, English National Opera, Teatro dell’Opera di Roma, og Opéra National du Rhin. Hans repertoar spenner fra Mozart til vår egen samtid, og han har gjestet orkester som Rotterdam Philharmonic Orchestra, Royal Concertgebouw Orchestra, Royal Liverpool Philharmonic Orchestra, BBC Symphony Orchestra, Yomiuri Symphony Orchestra, Scottish Chamber Orchestra og Ensemble Pygmalion.

Han er utdannet ved Conservatorium van Amsterdam under Margreet Honig og videre studier med KS (Kammersänger) Robert Holl, Elio Battaglia, Dieter Müller og Dietrich Fischer-Dieskau. Oliemans debuterte i 2002 ved Nederlands Nationale Reisopera i rollen som Faren i Hans Werner Henzes opera Pollicino (Tommeliten fra 1979).

I 1791 dro Haydn på en lengre turné i England og ble fullstendig overveldet da han på en jubileumskonsert for Händel fikk oppleve dennes mest berømte oratorier Messias og Israel i Egypt framført av over 1000 sangere og musikere. Fire år seinere var Haydn tilbake og fikk da, anonymt, overrakt en tekst som visstnok opprinnelig var tiltenkt nettopp Händel. Teksten omhandlet skapelsen av jorda med tekster hentet fra Mosebøkene, Salmenes bok og John Miltons Paradise Lost.

Opplysningstidas rasjonelle tenkning fokus på tingenes (naturlige) orden var godt forenelig med bibelens skapelsesberetning. For den dypt religiøse katolikken Haydn talte nok dermed teksten også til hans intellekt – han var en belest mann som var opptatt av sin samtids ledende tenkere og filosofer. Men hans tro var formet av et lyst sinn med humoristisk sans og troen på det gode. Dette preger også alle hans kirkemusikalske verk og Skapelsen er intet unntak; et verk som formidler en positiv og sikker tro, der musikkens oppbyggende, oppmuntrende og inspirerende evne aldri betviles.

Skapelsen er delt i tre deler; der de to første delene omhandler jordas første seks dager – de fire første der Gud skaper jorda og dens flora i første del, og så del to med tilblivelsen av alle slags dyr, først i havet og på himmelen på femte dag før landdyrene og mennesket kommer til på dag seks. Hver av disse dagene utfolder seg i flere resitativ og arier, og ender med en reflekterende korsats. Del tre gir oss Adam og Evas jordiske paradis i Edens hage.

Verket åpner med en fantastisk skildring av en verden uten form, et kosmisk kaos: dissonante akkorder, løsrevne motiv og plutselige utbrudd skildrer et musikalsk landskap vi ikke møter igjen før femti år seinere hos blant andre Liszt og Wagner, og derfor ganske så opprørende for datidens publikum. Etter et kortere resitativ av erkeengelen Rafael med teksten «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet […]» fortsetter koret med «og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: «Det skal bli lys!»». Neste setning er «Og det ble lys.», og idet de synger ‘lys’ bryter fullt kor og orkester ut i en strålende majestetisk C-durakkord som virkelig understreker dette kosmiske vidunderet.

I disse to første delene bruker Haydn orkesteret til å beskrive solstråler, regn, snø og stormer, men også lerkenes triller og duenes kurring, de tunge landdyras fotsteg, insektenes summing og den unnselige meitemarkens arbeidsomme gang i jorda, og flere andre deskriptive og humoristiske illustreringer av teksten. Her bruker han også trombone og kontrafagott som fremdeles var uvanlige instrumenter i orkesterbesetningen (sistnevnte var et engelsk instrument og helt ukjent i Wien). Korpartiene er energiske, fantastisk vakre og jublende. Erkeenglenes arier er skrevet i 1700-tallsoperaens mer høytidelige stil og gir mange muligheter til å utfolde seg i både omfang og uttrykk. Haydn kunne skrive arier: han skrev flere operaer som var populære i sin samtid, men dessverre sjelden framføres i dag. I tredje og siste del holdes duettene mellom Adam og Eva i en mye mer folkelig singspiel-stil. Her er teksten hentet fra Salmenes bok og Miltons Paradise Lost.

Man kan se for seg at Haydn i et Europa nedsunket i krig og sosial uro ønsket å gi et lys av håp, og han lar oratoriet sitt ta slutt før syndefallet og Adam og Evas bortvisning fra Eden. Og det ender da også med en jublende dobbeltfuge for koret over tekstene «Des Herren Ruhm, er bleibt in Ewigkeit!» («Ære være Herren nå og i all evighet») og «Amen».

Haydn publiserte verket i 1800 med både engelsk og tysk tekst, noe som gjorde denne utgivelsen til den første kjente tospråklige utgaven av et større verk. Hans mesén og samarbeidspartner, baron Gottfried van Swieten, hadde sørget for den tyske tekstversjonen. En lukket urframførelse fant sted 30. april 1798 i Palais Schwarzenberg i Wien. Forventningene var store og selv om konserten var lukket og kun tilgjengelig for spesielt inviterte var det store folkemengder utenfor og politiet måtte inn og sørge for ro og orden. Konserten ble overmåte godt tatt imot og først året etter, 19. mars 1799 i Burgtheater i Wien, fikk offentligheten mulighet. Og hvilken suksess denne framføringen ble: i løpet av de neste ti årene ble verket framført over 40 ganger bare i Wien og minst like mange ganger i Europa og i USA!

Camilla Rusten